Vaksiner ; anbefalinger og vurderinger

Generelt

Hva den enkelte reisende trenger av vaksiner avhenger av reisemål, reisens varighet , boforhold og oppholdssted , den enkeltes helse og i hvilken grad man vil gardere seg .

Noen vaksiner er anbefalt for spesielle yrkesgrupper:
Hepatitt B-vaksine til helsearbeidere i u-land og rabiesvaksine til veterinærer.

Noen vaksiner kan være påbudt:

Gul feber vaksine er påbudt ved reise til land med gulfeber og til enkelte andre land uten gulfeber dersom du kommer fra
(eller har mellomlandet i!) et land hvor gul feber finnes.
Du kan da bli avvist fra landet hvis du mangler vaksinasjonssertifikat.
Dette gjelder i store deler av Afrika sør for Sahara og nord for Sør- Afrika , i Sør -Amerika nord for Argentina og Chile og enkelte land i mellom-Amerika.

Godkjent gulfebervaksinasjon skal være dokumentert på Internasjonalt vaksinasjonssertifikat som fås hos oss .

Det settes en dose vaksine.
Beskyttelsen varer livslangt    ( I noen land  kan fortsatt grensefunksjonærer  fortsatt ikke ha fått med seg at grensen er utvidet fra 10 år  til livslangt)

Vaksinen er gyldig fra 10 dager etter vaksinering ,når den beskyttende virkning inntrer. Det er viktig å ta med i bergningen når du skal reise. Det nytter altså ikke å sette vaksinen dagen før..

Meslinger, røde hunder
De som skal gå på skole i USA må kunne dokumentere immunitet mot meslinger og røde hunder.

Meningokokkvaksine påbudt ved innreise til Saudi Arabia ( de som er på Hajj)

Viktigste barnevaksiner

Polio-,difteri- og stivkrampevaksine.

Noe av det viktigste før et utenlandsopphold er å sørge for at man har gyldige vaksiner mot polio, difteri og stivkrampe.
Disse sykdommene er på grunn av den effektive vaksiner blitt svært sjeldne, men de er ikke utryddet, og vil kunne blusse opp igjen om man slutter å vaksinere verdens befolkning.
Polio gir forskjellige grader av lammelse, i verste fall død. Noen blir avhengige av respirator resten av livet. Den siste polioepidemien i Norge var på 1950-tallet, da flere tusen ble rammet. Dødeligheten er i våre dager 5-10%. I det gamle Sovjetunionen sluttet man å vaksinere mot difteri, og fikk en stor epidemi som man har fått kontroll over ved hjelp av massevaksinasjon. Stivkrampe (tetanus) skyldes en bakterie som finnes i miljøet, både i rike og fattige land. Uvaksinerte kan få stivkrampe om de har forurensede sår. Selv med moderne intensivbehandling er dødeligheten circa 50 %.

Felles for disse tre sykdommene er at det er enkelt å forebygge dem. Disse vaksinene inngår i vaksinasjonsprogrammet i alle land. Etter fullvaksinering (tre doser) varer immuniteten i ti år. Alle som skal ut og reise anbefales oppdatering hvis de ikke har gyldige vaksiner mot polio, difteri og stivkrampe. Oppdateringen varer også i ti år. Risikoen for å få disse sykdommene er i og for seg liten ved vanlige turistreiser, men dette er sykdommer man ønsker at alle skal ha oppdaterte vaksiner mot, og det er praktisk å ordne dette i forbindelse med reiser.

Folkehelseinstituttet anbefaler nå også å inkludere kikhostevaksine når man frisker opp barnevaksinene, da det har vært sett en del alvorlige tilfeller av kikhoste (pertussis) hos voksne, som også kan være en smittekilde for ennå ikke vaksinerte spedbarn.I Tønsbergdistriktet har det vært svært mange tilfeller av kikhoste siste 1,5 år både hos skolebarn og voksne.
Oppdateringen skjer da i form av Boostrix polio, en kombinasjon av difteri, tetanus, pertussis og polio i én sprøyte.

Smittsom gulsott, hepatitt A og B

Utbredelsesområdet for hepatitt A.
Nedstående tekst er hentet fra Gunnar Hasles www.reiseklinikken.no og redigert noe:

Hepatitt A overføres med et virus som utskilles i avføringen hos dem som har sykdommen. Viruset holder seg lenge i miljøet og smitter lett i land med dårlig mat- og vannhygiene. Smitten kan også lett overføres til husholdskontakter. Sykdommen fører til at huden blir gul og man får feber, magesmerter og kraftig sykdomsfølelse, som varer i noen uker. Symptomene er mye mildere hos barn enn hos voksne. Personer med annen leversykdom, og gamle mennesker, kan dø av sykdommen.

Man har forebygget hepatitt A ved å gi injeksjoner med humant immunglobulin (Gammaglobulin), men det er nå gammeldags, når det gjelder å forebygge hepatitt A ved reiser. Etter to doser med hepatitt A-vaksine er man beskyttet i minst 20 år, sannsynligvis mye lenger, kanskje livslangt.

De som er oppvokst i høyendemiske områder (Asia, Afrika og Latin-Amerika) vil ofte ha naturlig immunitet mot sykdommen. Immuniteten varer hele livet, og kan påvises med en blodprøve.

Hepatitt B overføres via blod og sex, og fra mor til barn, og kan også forebygges med vaksine. Vaksinen er ufarlig, men vil fordyre reisevaksineringen, og man må møte frem to ganger før avreise, med en måneds mellomrom. Vi kan bare i liten grad påvirke risikoen for å dø av trafikkulykker eller ubeskyttet sex ved å vaksinere mot hepatitt B, og piercing og tatovering bør man holde seg unna når man er på reise. HIV smitter på samme måte som hepatitt B, rammer like mange nordmenn på utenlandsreise som hepatitt B, og er kanskje hundre ganger så farlig. Derfor mener vi at det først og fremst er sunn fornuft og generelle forholdsregler som skal til for å forebygge hepatitt B. '
Vi gir hepatitt B-vaksine til helse- og barnehjemspersonell som skal arbeide utenfor lavendemiske områder, barn av utestasjonerte, og folk som skal bo lenge i høyendemiske områder, som for eksempel Vietnam eller Kina, foruten alle som av en eller annen grunn ber om å få vaksinen. Ofte står vi overfor tvilstilfeller, for eksempel folk som skal arbeide som idrettstrenere i Afrika, og dermed kanskje må yte førstehjelp, og da har vi ingen innvendinger mot å gi vaksinen.

Påbudte vaksiner1.Gulfebervaksine2.Meningococcvaksine

Gulfeber "forekommer i en rekke land i Afrika og Sør-Amerika mellom 15 grader nord og 15 grader sør.
Ved passkontrollen må man vise gyldig gulfebervaksinasjonsattest. Spesielt strengt er det om man kommer fra et gulfeberland til et land som har mygg som kan overføre sykdommen, men som ikke har gulfebervirus, for eksempel landene i det sørlige Asia. I de landene som ligger i randsonen av gulfeberområdet i Afrika (Eritrea, Namibia, Botswana, Zimbabwe, Malawi, Mosambik) har vi hatt tradisjon for å anbefale gulfebervaksine for sikkerhets skyld, spesielt om man kanskje skal krysse grensene i området, eller man skal bo der over lengre tid, idet mange da skal besøke nabolandene. Når det gjelder land hvor gulfeber forekommer i en del av landet men den reisende skal til et område i landet hvor gulfeber ikke forekommer anbefaler vi likevel vaksinen, om man skal oppholde seg lenge i landet, eller man skal krysse grenser til land som krever gulfebervaksine ved innreise. Dette gjelder for eksempel om man skal reise fra kysten av Brasil til India.

Gulfebervaksine har vært regnet som en trygg vaksine, men det er nå økt oppmerksomhet rundt alvorlige bivirkninger. Det dreier seg om Yellow Fever Vaccine-Associated Neurologic Disease (YEL-AND) (encefalitt eller hjernebetennelse) og Yellow Fever Vaccine-Associated Viscerotropic Disease (YEL-AVD) (multiorgansvikt med ca 50% dødelighet). Risikoen for disse to sykdommene er til sammen 2,6/100000 for vaksinerte fra 60-69 år og 4,6/100000 for dem som er > 70 år. For dem under 60 år er rikoen 1,2/100000. Denne risikoen må veies opp mot risikoen for å få gulfeber under reisen. CDC har beregnet at ved en to ukers turistreise til Vestafrika er risikoen for å dø av gulfeber 10/100000, og i Sydamerika er den 1/100000, se CDC Yellow book. I de tilfellene vi har gitt vaksinen bare for å unngå vanskeligheter ved grensekontroller, men risikoen for gulfeber er svært lav, har vi nå en lav terskel for å gi fritagelsesattest til personer over 65 år. Reisens varighet, og om det kommer til å bli flere reiser til gulfeberområder senere vil være viktig i denne avveiningen.

Dette er i tråd med anbefalingene i Felleskatalogen, for gulfebervaksinen Stamaril®:
Der det er en absolutt kontraindikasjon mot gulfebervaksine: graviditet, immunsvikt og alvorlige allergiske reaksjoner mot innholdsstoffene, gir vi uansett fritagelsesattest. Så vidt vi vet har det ikke vært noen tilfeller der en fritakelsesattest ikke er blitt akseptert i et gulfeberområde.
Når det gjelder reiser fra gulfeberområder til Asia kan man imidlertid ikke regne med å kunne stole på en fritagelsesattest, da disse landene, forståelig nok, absolutt ikke ønsker å risikere å få importert gulfeber. Da er det bedre å legge opp reisen slik at man reiser fra områder hvor gulfeber ikke forekommer, når man skal til Asia.

I tabellen nedenfor står det "G" ved de landene hvor myndighetene kan kreve gulfebersertifikat, og "(G)" ved land hvor vi anbefaler gulfebervaksine ved langtidsopphold og til dem som skal krysse grenser til land hvor gulfeber kan forekomme. Vi har ingen høy terskel for å gi gulfebervaksine, den er billig, effektiv, varer i ti år og har svært lite bivirkninger. Det dreier seg om en svært farlig sykdom. Dødeligheten har vært angitt til 60%,men med moderne diagnostikk regnes den nå som ca 20%. Gulfeber overføres av Aedes aegypti, en myggart som finnes i bystrøk i alle tropiske områder."

Meningococcvaksine:
"Ved pilegrimsreiser til Mekka (Hajj) og ved innreise til Senegal om man kommer fra et annet land i Meningokokkbeltet, kreves det vaksinasjon mot meningokokk ACWY.

Ved opphold i Meningokokkbeltet, og øvrige opphold i Afrika over en måned, anbefales meningokokkvaksine (Menveo, konjugatvaksine mot meningokokk ACWY) til alle. Meningokokksykdom er en svært akutt forløpende bakteriell infeksjon med høy dødelighet. I området sør for Sahara er høysesongen for meningokokksykdom fra desember til juni. Man bør også overveie meningokokk-vaksine ved langvarige opphold i Nepal, og ved studier i rike land hvor det anbefales meningokokkvaksine. Vi har svært lav terskel for å anbefale meningokokkvaksine ved Reiseklinikken, da dette er en vaksine som er nesten kostnadseffektiv for ungdom, selv om man ikke reiser. Vaksine mot meningokokk B er ikke tilgjengelig i Norge.

Noen skoler i England krever vaksine mot meningokokk C.

Helsearbeidere som skal arbeide i det såkalte "Meningokokkbeltet" (se nedenfor) bør ha meningokokkvaksne."

Gunnar Hasle, Reiseklinikken
Meningokokkbeltet: I dette området er det hvert år store meningokokkepidemier.

Andre vaksiner


Rabies
https://www.fhi.no/nyheter/2019/mistanke-om-tilfelle-av-rabies

Rabiessmitte (fra FHI)
Rabies smittar ikkje mellom menneske. Smitte til helsepersonell ved enkelte medisinske prosedyrar kan ikkje heilt sjåast bort frå, men er aldri tidlegare rapportert.
Rabies er ein svært alvorleg virussjukdom som angrip nervesystemet. Sjukdommen kan smitte frå dyr til menneske og førekomst er vanleg i store delar av verda.
– I område med rabies bør personar som har blitt bite av hund eller andre dyr så raskt som mogleg ta kontakt med lege for råd og vaksine, seier overlege Siri Feruglio ved Folkehelseinstituttet
Klor eller slikk på slimhinne eller på skadd hud kan òg overføre rabiessmitte. I område der det finst rabies bør ein unngå kontakt med hundar, kattar og andre pattedyr (inkludert flaggermus).
Rabies kan førebyggast med vaksine både før og etter kontakt med smitteførende dyr.

https://www.who.int/ith/rabies2018.png?ua=1

Japansk encefalittvaksine(japansk hjernebetennelse)
"Ved langvarige og eventyrlige reiser under primitive forhold kommer noen vaksiner i tillegg: vaksine mot japansk B encefalitt anbefales om man skal være flere uker på landsbygden i Sørøst-Asia, spesielt i Vietnam. Nord for 15. breddegrad gjelder det bare fra mai til oktober.

Risikoen for å få japansk encefalitt er i utgangspunktet ekstremt liten, (se risikotabell nedenfor) så dette er en vaksine vi bare unntageksesvis gir. På den annen side er det en svært alvorlig sykdom: ca en tredjedel dør, og halvparten av de som overlever får større eller mindre senfølger. 
Vi ser av kartet til venstre at risikoen i muslimske land (Bangladesh: 0,01, Indonesia: 0,006, Malaysia: 1,3 tilfeller per million innbyggere per år) er mye mindre enn i land enn land hvor man er griser overalt, for eksempel Vietnam: 33 (man antar at det er lignende forekomst i Burma, Laos og Kambodsja). Myggen som overfører sykdommen formerer seg i rismarker, og sykdommen er derfor svært sjelden i byer og turisteder.

Filipinene, Kina, Korea, Japan, Taiwan og Thailand gir vaksine mot japansk encefalitt i barnevaksinasjonsprogrammet, og det kan gjøre at risikoen er større for uvaksinerte turister enn den som fremgår av kartet."
Gunnar Hasle, Reiseklinikken
Utbredelsesområdet for japansk encefalitt.
Kolera

"Koleravaksinen Dukoral® er bare helt nødvendig for helsearbeidere som skal arbeide i en koleraepidemi. Vaksinen kryssreagerer med toxinet i enterotoksinproduserende E. Coli (ETEC), og skal derfor kunne gi beskyttelse mot vanlig turistdiaré forårsaket av ETEC. ETEC skal utgjøre minst halvparten av all turistdiaré i Egypt, India og Mexico, og Dukoral kan gi circa 70 % beskyttelse mot ETEC. Risikoen for diaré forventes altså redusert med 30-40 %. Om man for eksempel har en ukes ferie i Egypt, India eller Mexico, vil det klart lønne seg å spandere noen hundre kroner på å redusere risikoen for å ødelegge tre av dagene på grunn av diaré. Risikoen for å få diaré på disse reisemålene vil være 20-60%. Forutsetningen er i alle fall at man ikke unnlater å overholde de generelle infeksjonsforebyggende forholdsregler. Se for øvrig Felleskatalogen. Det er viktig å understreke at Dukoral kun er registrert som koleravaksine, og ikke som diarévaksine. Hvor stor andel av turistdiaré som forårsakes av ETEC vil variere fra land til land, og gjennom tiden. I Tanzania skal for eksempel bare 20% av all turistdiaré være forårsaket av ETEC.

Tyfoidvaksine

Tyfoidvaksine anbefales om man skal oppholde seg i lengre tid under uhygieniske forhold, og spesielt ved familiebesøk i Punjab. For ti år siden var risikoen for pakistanere som reiste fra Oslo til Punjab ca 1%, og da var vår anbefaling klar. Nå ser vi færre tilfeller av tyfoidfeber også i denne gruppen. For vanlige turistreisende er risikoen så lav at vi aldri overveier tyfoidvaksine på opphold under en måned. Backpackere som skal reise i mange måneder i forskjellige land i Asia eller Latinamerika bør fortsatt tilbys tyfoidvaksine. Vaksinen er ikke dyr, og den har ingen bivirkninger. Antibiotikaresistens ved tyfoidfeber er dessuten økende, og da er det en farlig sykdom. "
Gunnar Hasle ,Reiseklinikken

Influensa- og pneumokokkvaksine

"Foruten diaré er luftveisinfeksjoner de viktigste smittsomme sykdommer under reiser. Ikke alle luftveisinfeksjoner er influensa, men influensavirus er en av de hyppigste årsakene til alvorlig luftveisinfeksjon, og kan bane veien for en bakteriell lungebetennelse. Influensa er et helårsproblem i tropene. Det finnes ingen fornuftige forholdsregler man kan ta for å forebygge influensa, utenom vaksine. Influensavaksine anbefales til alle over 65 år, alle (barn og voksne) med alvorlige luftveissykdommer, alle med kroniske hjerte-karsykdommer, diabetes og alle med nedsatt infeksjonsresistens. For alle over 65 år anbefales også pneumokokkvaksine hvert 10. år.

Det gjelder de samme anbefalingene ved reiser som hjemme, så dette er egentlig ikke reisevaksiner, men om man tilhører en kategori som skal ha influensa- og pneumokokkvaksine, er det viktig å sørge for det i forbindelse med reiser til tropene. Det er de samme influensastammer over hele verden, men det kommer stadig nye stammer. Influensavaksinene som gis før influensasesongen her i Norge er basert på rådende stammer i februar, mens influensavaksine "for den sørlige halvkule" er oppdatert utfra rådende stammer i september. Produksjonstiden fra vaksinen bestemmes til den kan utleveres er circa syv måneder. Man bør alltid gi den mest oppdaterte influensavaksinen, så om man skal reise til tropene sent på våren eller om sommeren bør man bruke Influvac sør®. De tilgjengelige influensavaksiner hjelper ikke mot fugleinfluensa. "
Gunnar Hasle, Reiseklinikken

Malaria


Den vanligste tropesykdom. Den tar livet av millioner av barn og voksne iden tropiske del av verden.
Overføres av en mygg beslektet med den norske myggen (anopheles egypti) og man har hatt historisk hatt overføring av malaria i Norge under spesiell varm sommer og med smittet person på stedet. Hellas hadde sist sommer mange tilfeller av malaria i et spesielt område av landet.

Det finnes ingen vaksine mot denne sykdom foreløpig.

For å hindre at malariaparasitter, som blir sprøytet inn i kroppen av mygg, skal formere seg, må du under opphold i land med malaria ta medisiner som dreper parasitten.

Vaksinatøren vet hvilket medikament som passer for ditt opphold og resept vil bli gitt.

Slurv med behandling mot malaria kan medføre livstruende sykdom.

Allmenne betraktninger om reisevaksiner

Vi har valgt å gjengi opplysninger som spesialist i infeksjonsmedisin ,Gunnar Hasle, Reiseklinikken , Oslo :

"Hvem som skal ha hvilke vaksiner blir alltid et spørsmål om skjønn. I og med at det er svært liten risiko ved å gi vaksinene er det stort sett bare prisen som taler imot å gi dem. Om man skulle regne "kostnad per liv reddet", som man gjør ellers i helsevesenet, vil nok vaksiner mot rabies, japansk B encefalitt og hepatitt B til vanlige turister komme svært dårlig ut. Det dreier seg om svært små risikoer man forbygger, i forhold til hvor farlig det i seg selv er å reise (ulykker, kriminalitet, AIDS-smitte). Samtidig er dette risikoer man kan gjøre noe med, og mange vil velge å gjøre det man kan for å minimere risikoer. På Reiseklinikken setter vi vår ære i ikke å anbefale unødvendige vaksiner, men vi nekter ikke å gi vaksiner folk ber om.

Mange vil for eksempel foretrekke å ta rabiesvaksine før en utestasjonering (særlig til barna) fremfor å måtte gjennomgå et omfattende vaksinasjonsprogram (med det ofte svært vanskelig tilgjengelige rabies immunoglobulin) om de skulle bli bitt av et dyr. Mange anbefaler vaksine mot hepatitt B til alle reisende, da det er en vaksine som varer resten av livet, og det kan skje uforutsette ting, som blodoverføringer, tannbehandling i u-land, uventede sex-eventyr med mer. Jeg vil nok anbefale denne vaksinen til folk som skal bo lengre tid i land med høy forekomst av denne sykdommen, for eksempel Vietnam, selv om de ikke er helsearbeidere. Japansk B -encefalitt er svært sjelden, men en tredjedel av de som får sykdommen dør av sykdommen, og halvparten av de som overlever får større eller mindre grad av hjerneskade, og det finnes ingen behandling. Vurderingen om man skal ta disse vaksinene eller ikke må hver enkelt gjøre, vi kan ikke gi absolutte anbefalinger i en tabell. " Gunnar Hasle, Reiseklinikken

Risikovurdering




Hvor stor er risikoen?

"Som vi ser av tabellen til venstre er difteri, stivkrampe ikke engang med på listen, og polio ligger helt nederst. Selv om vi gir dem i forbindelse med reiser er det altså for at befolkningen skal holde sin beskyttelse oppdatert, ikke fordi det er noen nevneverdig risiko for å få disse sykdommene under reiser. Derfor gir vi også poliovaksinen til Latinamerika, selv om denne sykdommen er utryddet på den vestlige halvkule. Gulfeber, som er den eneste sykdommen man kan nektes innreise i et land for hvis man mangler vaksinen, er også så sjelden at den ikke er med på listen.

I denne tabellen er tallene slått sammen (bortsett fra malaria i Afrika) for hele verden, så det kan være noen områder risikoen kan være mye større enn det som fremgår her. Malariarisikoen er enormt mye større i Vestafrika enn i resten av Afrika, og utenfor Afrika er malariarisikoen ekstremt liten for turistreisende.


Vi ser at turistdiaré og influensa er de vanligste sykdommene. Dette er i hovedsak ufarlige sykdommer, og vaksinene har begrenset effekt, men ut fra et kostnadseffektivitetssynspunkt er disse vaksinene kanskje likevel de viktigste. På den andre enden av skalaen har vi vaksine mot den meget farlige sykdommen Japansk encefalitt, som bare anbefales til dem som skal oppholde seg i flere uker på landsbygda i Kambodsja, Laos og Vietnam (pluss Kina fra mai til november)." Gunnar Hasle, Reiseklinikken









Prosentvis risiko for å pådra seg forskjellige sykdommer ved et én måneds opphold i et U-land.

Steffen, Robert, Amitirigala, Isis & Mutsch, Margot:
Health Risks Among Travelers—Need for Regular Updates. Journal of Travel Medicine, May/June 2008, 15 (3), 145-146.

Utstyr til reisen:

Myggnett - fås kjøpt hos oss, også myggspray

Nomaden - Stort utvalg av reiselitteratur og utstyr

Handysize -Praktiske ting til reisen

Montane Norge AS - utstyr til reisen

Norsk Naturbokhandel - Her finner du det du trenger av felthåndbøker og kikkerter, noe man må ha om man skal på safari.
Ellers kan du også finne bøker på Amazon

Linker: