Hva den enkelte reisende trenger av vaksiner avhenger av reisemål, reisens varighet , boforhold og oppholdssted , den enkeltes helse og i hvilken grad man vil gardere seg .

Noen vaksiner kan være påbudt:

Gulfeber vaksine er påbudt ved reise til land med gulfeber og til enkelte andre land uten gulfeber dersom du kommer fra
(eller har mellomlandet i!) et land hvor gulfeber finnes.
Du kan da bli avvist fra landet hvis du mangler vaksinasjonssertifikat.
Dette gjelder i store deler av Afrika sør for Sahara og nord for Søt- Afrika , i Sør -Amerika nord for Argentina og Chile og enkelte land i mellom-Amerika.

Godkjent gulfebervaksinasjon skal være dokumentert med Internasjonalt vaksinasjonssertifikat som får hos oss .
Gulfeber vaksinen er livslang.  
I noen land  kan fortsatt grensefunksjonærer fortsatt ikke ha fått med seg at grensen er utvidet fra 10 år til livslang. Vi kan utstede nytt vaksinasjonsertifikat om du trenger dette.

Vaksinen er gyldig fra 10 dager etter vaksinering ,når den beskyttende virkning inntrer. Det er viktig å ta med i bergningen når du skal reise. Det nytter altså ikke å sette vaksinen dagen før

Meslinger og  røde hunder
De som skal gå på skole i USA må kunne dokumentere immunitet mot meslinger og røde hunder.

Polio- difteri- stivkrampe og kikhostevaksine.

Noe av det viktigste før et utenlandsopphold er å sørge t man har gyldige vaksiner mot polio, difteri og stivkrampe.
Disse sykdommene er på grunn av den effektive vaksiner blitt sværtt sjeldne, men de er ikke utryddet, og vil kunne blusse opp igjen om man slutter å vaksinere verdens befolkning.
Polio gir forskjellige grader av lammelse, i verste fall død. Noen blir avhengige av respirator resten av livet. Den siste polioepidemien i Norge var på 1950-tallet, da flere tusen ble rammet. Dødeligheten er i våre dager 5-10%. I det gamle Sovjetunionen sluttet man å aksinere mot difteri, og fikk en stor epidemi som man har få¥tt kontroll over ved hjelp av massevaksinasjon. Stivkrampe (tetanus) skyldes en bakterie som finnes i miljøet i både i rike og fattige land. Uvaksinerte kan får stivkrampe om de har forurensede sår. Selv med moderne intensivbehandling er dødeligheten circa 50 %.

Felles for disse tre sykdommene er at det er enkelt å forebygge dem. Disse vaksinene inngår i vaksinasjonsprogrammet i alle land. Etter fullvaksinering (tre doser) varer immuniteten i ti åt. Alle som skal ut og reise anbefales oppdatering hvis de ikke har gyldige vaksiner mot polio, difteri og stivkrampe. Oppdateringen varer også i ti år. Risikoen for å få disse sykdommene er i og for seg liten ved vanlige turistreiser, men dette er sykdommer man ønsker at alle skal ha oppdaterte vaksiner mot, og det er praktisk å ordne dette i forbindelse med reiser.

Folkehelseinstituttet anbefaler nå også å inkludere kikhostevaksine nårr man frisker opp barnevaksinene, da det har vært sett en del alvorlige tilfeller av kikhoste (pertussis) hos voksne, som også kan være en smittekilde for ennå ikke vaksinerte spedbarn.

Oppdateringen skjer da i form av Boostrix polio, en kombinasjon av difteri, tetanus, pertussis og polio i en sprøyte.

Hepatitt A overføres med et virus som utskilles i avføringen hos dem som har sykdommen. Viruset holder seg lenge i miljøet og smitter lett i land med dårlig mat- og vannhygiene. Smitten kan også lett overføres til husholdskontakter. Sykdommen fører il at huden blir gul og man får feber, magesmerter og kraftig sykdomsfølelse, som varer i noen uker. Symptomene er mye mildere hos barn enn hos voksne. Personer med annen leversykdom, og eldre mennesker, kan dø av sykdommen.

Man kan vaksinere seg mot Hepatitt A ved å sette to doser med Hepatitt A vaksine. Man er da trolig livslangt beskyttet.


Hepatitt B overføres via stikkeskader, blod og sex, og fra mor til barn, og kan også forebygges med vaksine.
Den kan settes sammen med Hepaitt A i en felles vaksine eller alene. Den må totalt settes totalt 3 ganger.
 Man har etter 3 doser trolig livslang beskyttelse.

Gulfeber -en virussykdom som overføres med mygg av slekten Aedes. Smitten finnes både i bymiljø og på landsbygda. Etter en inkubasjonstid på 3 - 7 dager får den smittede vanligvis feber, muskel- og ryggsmerter, hodepine, frysninger, nedsatt appetitt og kvalme. Etter noen dager blir de fleste friske, men ca 15% har et mer komplisert sykdomsforløpet med høy feber og organsvikt. Dødeligheten i denne sistnevnte gruppe er omtrent 20-50%.
Gulfeber forekommer i en rekke land i Afrika og Sør-Amerika mellom 15 grader nord og 15 grader sør. 
Ved passkontrollen må man vise gyldig gulfebervaksinasjonsattest. Spesielt strengt er det om man kommer fra et gulfeberland til et land som har mygg som kan overføre sykdommen, men som ikke har gulfebervirus, dette gjelder for flere land i Asia, Sør-Amerika og Afrika.I de landene som ligger i randsonen av gulfeberområder i Afrika (Eritrea, Namibia, Botswana, Zimbabwe, Malawi, Mosambik) har vi hatt tradisjon for å anbefale gulfebervaksine for sikkerhets skyld, spesielt om man kanskje skal krysse grensene i området, eller man skal bo der over lengre tid, idet mange da skal besøke nabolandene. Når det gjelder land hvor gulfeber forekommer i en del av landet men den reisende skal til et område i landet hvor gulfeber ikke forekommer anbefaler vi likevel vaksinen, om man skal oppholde seg lenge i landet, eller man skal krysse grenser til land som krever gulfebervaksine ved innreise. Dette gjelder for eksempel om man skal reise fra kysten av Brasil til India. 

Hvem bør vaksineres med gulfebervaksine:
Personer som skal reise til endemisk område. Ved reiser til disse områdene er gulfebervaksinasjon indisert for å oppnå beskyttelse, også når vaksinasjonssertifikat ikke kreves.
Personer med behov for internasjonalt sertifikat for vaksinasjon mot gulfeber i forbindelse med innreise i land som krever det. 



Meningokokkvaksine:
"Ved pilegrimsreiser til Mekka (Hajj) og ved innreise til Senegal om man kommer fra et annet land i Meningokokkbeltet, kreves det vaksinasjon mot meningokokk ACWY.
Noen utenlandske skolen krever også vaksine mot Meningokokk.

Rabies
Rabies (hundegalskap) skyldes et Lyssavirus av familien Rhabdoviridae. Sykdommen forekommer primært hos pattedyr men kan smitte fra dyr til mennesker.  Sykdommen er svært alvorlig og vil vanligvis, med noen få unntak, få en dødelig utgang. Sykdommen forekommer i alle verdensdeler med unntak av Antarktis. Rabies hos flaggermus ble første gang påvist i Norge i oktober 2015.

Rabies kan forebygges  med vaksine både før og etter kontakt med smitteførende dyr. Indikasjoner for posteksponeringsprofylakse (vaksinasjon) er etter bitt, klor eller slikk på slimhinne eller skadet hud av potensielt smitteførende pattedyr i områder der rabies forekommer. Dette gjelder også ved kontakt med flaggermus uansett hvor det har skjedd, også i Norge.
 Indikasjoner for preeksponeringsvaksinasjon (forbyggende vaksinasjon) er personer som skal bo eller reise i rabiesendemiske områder hvor medisinsk behandling ikke er raskt tilgjengelig. Dette gjelder spesielt for lengre opphold som innbefatter aktiviteter som f.eks. safari, sykkelturer osv. Vaksinasjon kan også anbefales til personer som arbeider med eller kan komme i nær kontakt med dyr og til personer som skal arbeide innen helsevesenet, skogbruk, militært personell o.s.v. Vaksinering av barn ved lengre opphold i endemisk område er spesielt viktig etter som mange dødsfall opptrer nettopp blant barn. Barn kan ha hatt kontakt med smittede dyr uten at foreldrene vet om det.                                                                
Selv om man er vaksinert før eksponering må man revaksineres med to doser etter eksponering av smittet dyr. Ved reise til område med manglende helsetilbud øker indikasjonen for vaksinasjon mot rabies. Uvaksinerte reisende som blir bitt skal ha komplett posteksposisjonsprofylakse med vaksine og i tillegg immunglobulin (HRIG) dersom det er tilgjengelig. Dette immunglobulinet kan være svært vanskelig å få tak i utenlands.
Det er viktig å unngå unødvendig kontakt med dyr. Vaksine finnes som regel på de store sykehusene.
(kilde: FHI)


Japansk encefalittvaksine(japansk hjernebetennelse)
"Ved langvarige og eventyrlige reiser under primitive forhold kommer noen vaksiner i tillegg: vaksine mot japansk B encefalitt anbefales om man skal være flere uker pålandsbygden i sør-øst Asia, spesielt i Vietnam. Nord for 15. breddegrad gjelder det bare fra mai til oktober.

Risikoen for å få japansk encefalitt er i utgangspunktet ekstremt liten, (se risikotabell nedenfor) så dette er en vaksine vi bare unntageksesvis gir. På den annen side er det en svært alvorlig sykdom: ca en tredjedel er, og halvparten av de som overlever får større eller mindre senfølger. 
Vi ser av kartet til venstre at risikoen i muslimske land (Bangladesh: 0,01, Indonesia: 0,006, Malaysia: 1,3 tilfeller per million innbyggere per år) er mye mindre enn i land enn land hvor man er griser overalt, for eksempel Vietnam: 33 (man antar at det er lignende forekomst i Burma, Laos og Kambodsja). Myggen som overfører sykdommen formerer seg i rismarker, og sykdommen er derfor svært sjelden i byer og turisteder.

Filipinene, Kina, Korea, Japan, Taiwan og Thailand gir vaksine mot japansk encefalitt i barnevaksinasjonsprogrammet, og det kan gjøre at risikoen er strre for uvaksinerte turister enn den som fremgår av kartet."
Gunnar Hasle, Reiseklinikken

Kolera
Kolera er en akutt diarésykdom som skyldes enterotoksin produ­sert av bakterien Vibrio cholerae. Mikroben har sitt naturlige reservoar i vann, særlig i salt- og brakkvann i tempererte og tropiske strøk hvor den er knyttet til alger og zooplankton [1]. Hos virveldyr er mennesket eneste kjente vert. Smitte­måten er fekal-oral. Smittespredning skjer gjennom urent drikkevann, skalldyr, rå fisk, forurensede grønnsaker/frukt mm. Inkuba­sjons­tiden er vanligvis 2-4 dager, men kan ved stor smittedose være så kort som noen timer.
Sykdom som skyldes den klassiske biotypen av Vibrio cholerae, har vært endemisk i Ganges-deltaet i Vest-Bengal og Bangladesh i minst 200 år og har ført til epidemier og globale pande­mier. Den sjuende pandemien begynte i 1961 og skyldes biotype El Tor. I november 1992 opptrådte epidemier av en ny serogruppe (Vibrio cholerae O139) i India og Bangladesh. Den har bare i begrenset grad spredt seg videre til andre geografiske områder.
Kolera er nå utbredt i Asia, Afrika og Sør-Amerika, og de siste årene også i Karibia. I Øst-Europa (Albania, Romania, Ukraina) opptrådte kolera på 1990-tallet. Selv i endemiske områder har imidlertid turister og hjelpearbeidere svært liten risiko for å få kolera, fordi det trengs stor bakteri­emengde for å framkalle sykdom. Viktigste forebyggende tiltak er å unngå forurenset drikkevann. Normal pro­duksjon av magesyre beskyt­ter mot kolera.
Sykdommen karakteri­seres ved plutselig innset­tende store, vandige diareer med eller uten oppkast. Dehydre­ring, metabolsk acidose og sjokk kan utvikle seg raskt og føre til døden i løpet av timer. Med raskt inn­satt korrekt behand­ling (først og fremst væske og elektrolytter) er imid­lertid døde­ligheten under 1 %. Milde sykdomstil­feller og asymptomatisk infeksjon er vanlig.

Tyfoidvaksine

Tyfoidvaksine anbefales om man skal oppholde seg i lengre tid under uhygieniske forhold. For vanlige turistreisende er risikoen så lav at vi skjelden overveier tyfoidvaksine på opphold under en måned  Backpackere som skal reise i mange måneder forskjellige land i Asia eller Latinamerika bør tilbys tyfoidvaksine. Vaksinen er ikke dyr, og den har ingen bivirkninger. Antibiotikaresistens ved tyfoidfeber er dessuten økende, og da er det en farlig sykdom. " 
  Gunnar Hasle ,Reiseklinikken

Den vanligste tropesykdom. Den tar livet av millioner av barn og voksne iden tropiske del av verden.
Overføres av en mygg beslektet med den norske myggen (anopheles egypti) og man har hatt historisk hatt overføring av malaria i Norge under spesiell varm sommer og med smittet person på stedet.

Det finnes ingen vaksine mot denne sykdom foreløpig

For å hindre at malariaparasitter, som blir sprø¸ytet inn i kroppen av mygg, skal formere seg, må du under opphold i land med malaria ta medisiner som dreper parasitten.

Vaksinatøren vet hvilket medikament som passer for ditt opphold og resept vil bli gitt.

Slurv med behandling mot malaria kan medføre livstruende sykdom.